Velkommen til utstillingen på Hvitsten Salong 2026 og kunstvandring!

Dette stedet, Mølen, er akkurat nå et festivalområde, men det er også en kunstnerresidens i sommerhalvåret. I Hvitsten Art Haven bor og arbeider internasjonale kunstnere som har blitt hindret i å utøve kunst og bruke ytringsfriheten sin i hjemlandet. Det angir et overordna tema hos flere av kunstnerne som stiller ut for festivalen i år.

Hvitsten salong viser kunst ute. Vi håper det åpner opp kunsten dere skal se på en annen måte enn i et hvitt galleri.

Vi skal se 27 kunstnere fra inn- og utland som har laget verker eksklusivt tilpassa kystlandskapet her på festivalområdet.

Kuratorene 2026:

Zarina Mingazova Illustratør, kunstner og driver Træsj forlag. Har gått på KHiO, og er fra Kasakhstan.

Jon Lundell 
Kunstner, leder for Hvitsten Salong og koordinator/produsent i Safemuse.

Espen Friberg
Kunstner, illustratør, tegnserieskaper og musiker.

Nicole Rafiki bor og arbeider i Oslo. Hennes mangeårige prosjekt HOME samler kunstnere som har erfaringer fra global migrasjon, krig og systemisk urettferdighet. Gruppen utforsker «hjem» som sted, praksis, noe vi tilbyr oss selv og hverandre.

Rafiki har samfunnsvitenskapelig utdannelse fra Oslo og Agder og har hatt flere separatutstillinger, blant annet ved Fotografiens Hus (Oslo), var med på Fifty shades of black-utstillingen på Henie Onstad kunstsenter i 2023, var på turne i hele Norge med utstillingen Skakke folkedrakter fra 2023 til 2026 og var en av fem kunstnere på Sparebankstiftelsen DNB stipendutstilling fra 2025 til 2026.
Ble født i Den demokratiske republikken Kongo.

Kunstnere og arbeid på Hvitsten Salong 2026: 

PONNI Victoria Durnak «Brev fra en ponni»
Tre fotografier og en nettside med de samme bildene sammen med opplest tekst.

Kunstneren er skjønnlitterær forfatter, billedkunstner og kritiker. I høst utgir hun sin niende bok «Hovedrollen». Hun har stilt ut på blant annet Hordaland kunstsenter, Nasjonalmuseet og Munchmuseet.

Fotografiene skal gi dere en opplevelse av å se et dyr i naturen.

På nettsiden: Fortellingen om ponnien til en venn. Den rømte og var borte i noen uker. Da kom vennen over en konto på Instagram der det ble lagt ut bilder av en ponni som lignet veldig ...

Gjennom prosjektet ønsker hun å se nærmere på hvordan vi bruker bilder for å leve ut drømmer, mer enn som dokumentasjon.

Det har vært dyrehold på husmannsplassen Mølen, men Vestby historielag antar det ikke var hest her, det var dyrt da, som nå, å ha «hest». Det var nettopp noe en bare kunne drømme om. 

LYDVERK PÅ STRANDA
Duy Ngyen «Salt To Cure A Life Line»

Ngyen er norsk-vietnamesisk, utdanna designer og oppvokst i Norge. Han vokste opp i flyktningleiren på den malaysiske øya Bidong. Derfra migrerte familien til Norge.

Verket han har laget til Hvitsten salong heter «Salt To Cure A Life Line» (2026) og er et lydverk. Som han selv sier: «I 2018 prøvde moren min å ringe meg dagen før hun druknet. Dessverre tok jeg ikke telefonen. Jeg har ofte tenkt på hva som ville skjedd hvis jeg hadde gjort det, og hva jeg ville sagt.»

Kunsten hans forholder seg mye til hjemlandet, Vietnam, og det som ble en splittet bakgrunn. Han ønsker å feire migrasjon, diasporahistorier og multikulturell identitet i kunsten sin. Han jobber med poesi, fotografi, video og installasjon.

Nguyen har stilt ut i Norge og Tyskland, blant annet på Kunstnernes hus i Oslo og skal begynne på mastergrad og kunstutdannelse i Oslo høsten 2026.

Verket viser forestillinger om hva samtalen kunne ha vært, og tematiserer intergenerasjonelle sår som oppstår gjennom migrasjon.

I Nguyens verk er ikke avstanden fra hjemmet geografisk, men eksistensiell og permanent.

ORGELPIPER I FJÆRA
Amina Hocine «Littoral Ears» er en svensk komponist og lydkunstner med base i Stockholm. Hun har turnert mye med i Europa de siste årene med sitt selvbygde modulære orgel.

«Littoral Ears» består av tre fløyteaktige rør plassert i strandsonen – grenseområdet mellom hav og land. Skulpturen fungerer både som et instrument og et lytteapparat. Vinden kan få rørene til å synge, samtidig som besøkende kan lytte inn i dem og høre havet filtrert gjennom luftsøylene. Tonehøyden i ett av rørene endrer seg i takt med vannstanden og tidevannets bevegelser.

Hennes instrumentale debutalbum, ātamōn, ble utgitt på plateselskapet Subtext 2. juli 2025.

FLAGRENDE GARDINER OVER BEKKEN
Herman Breda Enkerud «If this finds you, it means you need it»

«If this finds you, it means you need it» er satt sammen av to tekstilarbeider med florale applikasjoner, en slags ornamenter. Verket er sydd for hånd.

Enkerud sier det sånn: Hvis dette finner deg, betyr det at du trenger det. Se for deg at du sitter midt i huset og at alle dører og vinduer er åpne. Gardinene slikker deg som tunger

Herman Breda Enkerud er billedkunstner bosatt og utdannet i Oslo. Han debuterte på Høstutstillingen i 2018 og har stilt ut arbeider i både inn- og utland. Som kunstner har han sitt utgangspunkt i tegneseriemiljøet i Oslo og har publisert flere ulike tegneserier og ziner, og bidratt til flere antologier.

TRESKULPTUR I NAUSTET
Samoa Rémy «Wave Front».
Samoa er sveitsisk med utdannelse fra Firenze og Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har hatt en rekke separatutstillinger i Sveits og Norge er kjøpt inn av flere store institusjoner, og har blant annet mottatt femårig statlig kunsternstipend i Norge.

Wave Front er en stor treskulptur. Her skal det være en performance med sangeren Ingeborg Dalheim etter kunstvandringen lørdag og søn 1-2 aug. Det blir plassert en høyttaler inne i skulpturen for resten av festivalen.

Ingeborg Dalheim

Begynte sine musikalske studier som folkesanger med blant andre Sondre Bratland som lærer. Senere studerte hun klassisk sang ved

Norges Musikkhøgskole har jobbet med barokkmusikk og samtidsmusikk, både i Norge og internasjonalt. Hun har vært en aktiv del av den norske og internasjonale samtidsmusikkscenen, og var fra 2019-22 tildelt 3-årig statlig kunstnerstipend. Nylig avsluttet hun sitt phd-prosjekt ved Norges hvor hun gjenskapte grammofoninnspillinger av norsk klassisk sang fra tidlig 1900-tall.

VÆRHANE PÅ NAUST
Jan Inge Janbu «Nobody knows where you came from. Nobody knows where you’ll go.»

Jan Inge har studert på Statens kunstakademi i Oslo, og arbeider med flere forskjellige kunstneriske uttrykk. En viktig drivkraft for ham er å lage kunst som stimulerer lysten til å se, og som dermed innbyr betrakteren til å bruke tid sammen med verket.

«Ingen vet hvor du kommer fra. Ingen vet hvor du går.» Her har Janbu laget, i samarbeid med Samoa Remy, en værhane av kobber plassert på toppen av båthuset Wave Front står i. Den roterer etter vinden og viser et såkalt Grotrian-diagram som fremstiller elektronoverganger mellom energinivåene i et litiumatom.

Verket minner oss om de mest grunnleggende bestanddelene av naturomgivelsene våre: Alt rundt oss er i konstant begevelse. Lydbølger, lysbølger, elektroner i et atom, som i litiumatomene, beveger seg. Men vi kan verken se det eller ta på det. Det vi har felles med de ikke-menneskelige omgivelsene våre, stoffene alt er laget av, kan vi ikke fange opp med de vanlige sansene våre. Men kunsten her kan minne oss omd et.

TO BILDER PÅ LANGVEGG
Paul Waak og Chris Harnan er en kunstnerduo. Paul Waak er tysk og har studert både i Berlin og New York. Han arbeider med tegning, maleri og skulptur, og har deltatt på en rekke nasjonale og internasjonale utstillinger. Kunsten hans kan beskrives som fargerik og figurativ, og utforsker temaer som menneskelige relasjoner, digitalisering og motsetninger.

Chris Harnan bor og arbeider i Sydney, Australia, er illustratør og kunstner, og skaper verk som kombinerer digitale og analoge metoder.

Maleriet de har laget viser et landskap med en skogsnisse som ifølge kunstnerne befinner seg utenfor tiden, omgitt som den er av klokker med visere som viser ulike tidspunkt. Dette er alt annet enn en produksjons- og prestasjonsorientert verden. I stedet for orden, er det frihet og ikke-konformitet.

PORSELENSPLATE PÅ VEGG
Ane Barstad Solvangs «Om å være klar» er et porselensarbeid om stereotypier og folklore.

Kunstneren har bakgrunn fra litteratur og billedkunst, og jobber med folklore, økofeminisme og tekst. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og har flere utstillinger bak seg både i Norge og i utlandet. I 2022 mottok hun Statens kunstnerstipend for yngre, nyetablerte kunstnere og hun er aktuell med utstillinger på Spriten Kunsthall og på Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm.

«Om å være klar» er en del av en serie tegninger og handler om en kvinne uten kontroll over storken, ifølge kunstneren selv. Hun veksler mellom å prøve å bli venn med den, ri den og kvele den. Serien vises samtidig på Oslo Bussterminal, ved Telemark kunstsenter og her på Hvitsten salong. Materialet representerer husmorrollen, som kunstneren vil ... knuse.

KELNERNE PÅ PLENEN
Kim Henning Andreassen

Har laget tre skulpturer som skal framstille en spesiell type bevegelse tilhørende en spesiell gruppe mennesker.

Andreassen bor og jobber i Oslo og er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han har hatt separatutstillinger i Oslo og Bergen de siste årene. Verket hans, «Personalet» (2026), består av treskulpturer malt med svart tavlemaling. Skulpturene fremstiller kelnere som presenterer hvert sitt serveringsbrett. Med forsiktige, nesten unnvikende positurer portretterer skulpturene servicearbeidets koreografi.

NYPEBUSK I FINER
Eirik Hellebust er fra Drammen. Utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo. Bor og arbeider i Oslo, jobber med med silketrykk, grafisk design og tegning.

«Jeg ville lage et slags gratulasjonskort i form av en nypebusk.» sier kunstneren. «Jeg har laget en tegning av en rosebusk som er på vei inn i høsten. Busken skal fungere litt som et pyntet tre, hvor jeg har festet små tegnede figurer som jeg synes passer inn.» sier kunstneren selv.

LANGT MALERI PÅ LERRET
Mike S. Redmond og Faye Coral Johnson (MSR FCJ) «A Worm Under A Damp Rock Waits» er en kunstnerduo som jobber i Storbritannia. Siden 2006 har de jobbet på tvers av kunstkonvensjoner.

Duoen har bakgrunn i tegning, undergrunnstegneserier og selvpublisering og overfører elementer og teknikker fra disse mindre formatene over til store flater. Prosessen er omtrent sånn: Verkene bearbeides kontinuerlig, og blir lagvis bygd opp, litt som lag på lag med tegninger i en skissebok.

I verket «A Worm Under A Damp Rock Waits» ser man sammensatte fragmenter av malerier som skal illudere rester av drømmer som forsøker å gi struktur til noe som i bunn og grunn er ustabilt. De monokrome maleriene er renset for naturlige farger og kan minne om en luftspeiling.

TEKSTILER I SKOGEN
Marea Lazzára Vigesaa
Verket er en stor installasjon, med både tekstiler og lyd, som publikum kan gå gjennom.

Vigesaa er kunstner, kurator og kulturarbeider og jobber med performance, lyd og offentlig intervensjon. Hun undersøker tematikk i krysningspunktet identitet, motstand, omsorg og kroppsliggjøring.

Til verket som vises her bruker kunstneren lyd og fysiske intervensjoner for å undersøke forfedre-minner og usynlige krefter. Ved å endre hvordan et instrument eller en skog kan oppleves, forstyrrer hun de forventede mønstrene rundt oss.

Vigesaa driver kunstkollektivet Diaspora Kollektiv sammen med Marie Cole. Kollektivet samler svarte, urfolk, fargede, skeive og trans kunstnere og initierer workshops, utstillinger, kunstnersamtaler og fellesskapskunst med skeive og diasporiske perspektiver. Prosjektene deres har vært vist på ROM for Kunst og Arkitektur, Nasjonalmuseet, under Black Pride Oslo og på bibliotekene i Oslo under Black History Month i Norge.

BOKSER I SKOGEN LANGS OPPKJØRSEL

Goutam Gosh «Mahua-Pani 1 & 2»

Ghosh har stilt ut kunst over hele verden, sist i galleri Project88 i Mumbai nå i år. Han har også stilt ut i Tyskland, i USA og på momentumbiennalen i Moss.

Verket heter «Mahua-Pani 1 & 2», to stasjoner med ulikt innhold. Du kan bevege deg rundt boksene og det er mulig å se instrumenter inni dem. Legg merke til formene og egenskapene deres. Gosh har villet lage en magisk verden av ulike mekaniske og geometriske elementer 

TELTET I KRYSSET
Xuan Trang «Limbo»

Dette er et militærtelt og installasjonen utenfor og innenfor handler om Vietnamkrigen.

Xuan Trang er regissør og produsent, jobber med film, dokumentarfilm og eksperimentell dokumentarfilm. Har vært på filmfestivalen i Cannes med filmen Land of Evanescence, som hun har regissert.

Vietnamkrigen tilhører historien, tenker vi kanskje. Men både de overlevende soldatene og ikke minst deres barn, lever fortsatt med minnene, traumene og generasjonstraumene.

Xuan Trang sier dette om installasjonen: Inne i de vietnamesiske mangroveskogene er det ett spørsmål som fremdeles gjenstår. Er konflikten avsluttet? Eller er sjelene til de som var soldater her inne, både de som døde og de som kom levende hjem, fremdeles fanget i en limbo mellom liv og død? De er fanget i minnene om blodige slag. I mangroveskogene står tiden stille og sårene fra fortida vil ikke gro.

FUGLEKASSER I SKRENTEN
Tuda Muda

Hun har laget et kunstverk som skal bli en del av økosystemet på Mølen i årene som kommer. Tuda jobber og lever i Trondheim og jobber med tegning, video og installasjoner. Hun har kunstutdannelse fra Delhi University, er prisbelønt og har en master fra NTNU.

Dere ser det fuglekasser med et formspråk som har hentet inspirasjon fra norsk tradisjonell rosemaling og indisk tradisjonell kunst, og som er inspirert av Theodor Kittelsens visuelle verden. Hun håper kassene skal bli vakre, gode boliger for fuglene på Mølen.

Tara Abdullah
Let’s Not Sleep (2026)

Let’s Not Sleep er en antikrigsinstallasjon. Dette er et sted for søvn. I Taras tolkning ligner det soveområdet i en kurdisk husholdning. Det er tradisjonelt slik at familien sover sammen. Spredt utover installasjonen ligger brukte patronhylser.

Tara Abdullah er en prisbelønt kunstner, og verkene hennes har blitt stilt ut over hele Europa. Hun er kurder fra den kurdiske regionen i NordIrak, et område som ble hardt rammet av krigen mot IS, og tidligere – under Baath-regimet – var åsted for angrep og krigshandlinger., tvangsforflytninger og vold. Nylig er den kurdiske regionen i Irak blitt utsatt for angrep fra den iranske krigsmaskinen og paramilitære grupper med bånd til Iran.

Installasjonen tematiserer æresdrap og vold mot kvinner, som ofte finner sted nettopp i sengen. Den kurdiske kvinnen bærer på en dobbel frykt for døden: én knyttet til hjemlandet, og én knyttet til det å være kvinne.

En annen referanse er en hendelse fra august i fjor, da en partileder i den kurdiske regionen tok seg inn i sentrum av byen Sulaymaniyah i jakten på en politisk opposisjonsleder. Resultatet var brutale krigshandlinger i sivilbefolkningens umiddelbare nærhet.

Med Let’s Not Sleep skaper Tara en slående kontrast: mellom det mest private rommet et menneske har – soveplassen – og de mest rystende opplevelsene et menneske kan gjennomgå. Alle gjenstandene i installasjonen er donert, både hver for seg og samlet forteller de historier om omsorg, tap og motstand.

Tara er for tiden residenskunstner i Oslo gjennom organisasjonen Safemuse. Hun arbeider med ulike uttrykksformer, inkludert maleri, lyd, skulptur, offentlige performance og installasjoner som denne.

Tim Ng Tvedt er en tegneserietegner fra Bergen. Han heftedebuterte med «Omrokering» våren 2015. Heftet fikk god mottagelse og Morgenbladet kalte heftet «tiårets mest stilsikre og særegne norske debut».

Han stiller ut det han kaller en litteraturvisuell tegneserie med utgangspunkt i et dikt av Ivar Aasen. Ordene til Aasen er flettet inn i et mylder av tegninger, silhuetter og symboler. Det er ikke nødvendigvis noe samsvar mellom ord og bilde.

Materialet og utstillingsteknikken tematiserer Hvitsten Salong som en slags festival, hvor det jo ofte er publikumsgjerder.

Ikke plassert ennå 01aug kl09.00:

Erlend Peder Kvam og Martin Asbjørnsen er redaktører i Foot Books, et uavhengig forlag som spesialiserer seg på samtidsillustrasjon, kunstnerbøker og ziner. Forlaget ble grunnlagt i 2021 og har base i Oslo. Kurator Zarina Mingazova

Amir Asgharnejad (Herr Kunstmaler)
«Landskapsbilder»

Amir er født i Iran og bor på Hønefoss. Han er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han har hatt separatutstillinger i Oslo og Kristiansand og har hatt gruppeutstillinger i Hvitsten og deltatt på Høstutstillingen. Han blir å se på Kunstnerforbundet i 2026.

«Landskapsbilder» er to tovede bilder laget av kardet ull. De tovede bildene er bearbeidelser av kunstner Inger Johanne Nygrens illustrasjoner til omslaget på novellesamlingen «Landskapsbilder» av forfatteren Ulf Torhaug. Boka er fra 1979. Verket springer ut av kunstnerens fascinasjon for både boken og bildene.

Pouya Pouramin, konsert Margarinfabrikken,
lør 16.45

Residence artist at
Hvitsten Art Haven
in 2024 and now
based in Oslo.
Musician, actor, and
playwright-director.

At the moment, Pouya is working on Prison Episodes, an interdisciplinary performance about political imprisonment, based on my album of the same name. The piece combines music, dance, theatre, and real-time visual technology, and it will premiere on 10 October at CODA Festival.

For the concert this Saturday in Moss, he will perform music from his new album Oslo Chārgāh, which will be released this autumn. The music explores classical Iranian scales through my current sound world, blending acoustic sensitivity with electronic and experimental textures.